Sjalanatomi

Når man er helt fersk i bæreverden lurer man på det meste. Her får du en oversikt over hva som er grunnstrukturen i et bæresjal. Resten er design, materialvalg og personlig smak.

Generelt:

Et bæresjal er et langt stykke stoff som brukes til å bære barn i. Vanligvis ser de ut som et parallellogram eller et rektangel når det legges flatt utover. De to lengste sidene kalles ofte for «Rails» og man snakker gjerne om topprail og bunnrail når man sjaler. Ordet «Rail» kommer fra engelsk og blir ofte brukt i Norge også, men flere og flere omtaler det også som den øverste og nederste kanten på sjalet. Tilsvarende blir Topprailen er den kanten som er øverst eller nærmest barnets nakke og bunnrailen er den kanten som er nederst eller under barnets rumpe.

Ikke alle sjal har skrå ender og det kan være stor forskjell på hvor lange skråendene er (grønt felt), men det er veldig vanlig på maskinvevde og elastiske sjal. De kan gi nettere knuter og faller ofte bedre når de henger fra knuten. Den delen av sjalet som blir hengende under knuten kalles ofte for hale. Håndvevde sjal har sjelden skrå ender, men det kommer vi til om litt.

De aller fleste sjal har en eller annen form for markering av midten. Det kan være påsydde lapper, endringer i mønsteret, broderier, logoer eller lignede. Disse merkene sitter ikke midt på den lange siden, men midt på sjalet om man bretter det i to med de skrå spissene på linje. Midtmerkene brukes for enkelt å kunne finne midten og starte knuten med like lange ender på hver side.

Når man måler lengden på sjalet måler man hele den ene «Railen» eller kanten med et mykt målebånd i hånden. Dette kalles ofte for STIH eller soft tape in hand (mykt målebånd i hånden på engelsk). Man måler som regel ikke elastiske sjal fordi de som kommer i "one size fits all" og kun en størrelse, mens vevde sjal kommer i mange lengder og kan være nyttig å måle.

Bæresjal deles gjerne inn i to hovedkategorier etter måten stoffet er laget på. Vevde sjal og elastiske sjal.

Vevd sjal

Trådene i et vevd sjal kan strekkes lite eller ingenting i bredden og lengden, men på grunn av måten trådene krysser hverandre kan stoffet strekkes en god del diagonalt noe som gjør at det former seg rundt bæreren og barnet.

Maskinvevde sjal er laget på store industrivever som kan heve og senke individuelle tråder og gi store variasjoner i mønster og overflater. Trådene som blir brukt er gjerne mye tynnere enn det man ser i håndvevde sjal og de veves ofte i minst dobbel bredde og faldes på alle kanter.

Håndvevde sjal lages gjerne på mindre vever som ofte er mye mindre avanserte enn industrivevene. De er derfor mer begrenset når det kommer til størrelsen på mønsterrapportene og de bruker gjerne noe tykkere garn. Variasjonene er allikevel mange også blant håndvevde sjal og de kan også ha andre avslutninger som f.eks. frynser. De veves som regel i en bredde og kan både komme med og uten fald. Det er vanlig at håndvevde sjal ikke har skråender fordi det gir mye ekstra svinn å skjære sjalene til på den måten. Det er mer ressurseffektivt å ha rette ender og det gir mulighet for andre avslutninger enn en oppleggskant.

Vevde sjal kommer i ulike størrelser. Maskinvevde sjal oppgis gjerne i nummerstørrelser fra 1-8 og av og til helt opp til 10. Håndvevde angis gjerne i meter.

Nummerstørrelsene* i meter er ca.:

1 - 2,2m

2 - 2,7m

3 - 3,2m

4 - 3,7m

5 - 4,2m

6 - 4,7m

7 - 5,2m

8 - 5,7m

9 - 6,2m

10 - 6,7m

*Størrelsene kan variere mellom produsentene, men innenfor en margin av +/- 10cm pleier disse målene å stemme hos de fleste.For å regne ut lengden kan en også bruke 1,7 + 0,5N hvor N er nummerstørrelsen.

Bredden på vevde sjal varierer mellom produsenter, men også mellom ulike sjal innenfor samme produsent. De fleste sjal er mellom 55cm og 80cm brede.

Elastisk sjal

Elastiske sjal er laget ved å strikke stoffet i løkker istedenfor å veve. Det vanligste er sjal i jersey eller french terry. De er ofte mellom 4 og 5 meter lange.

Siden trådene går inni hverandre i løkker blir stoffet lett å strekke og føyer seg lett rundt barn og bærer, dette kalles stretch eller strekk. Ofte er det også brukt elastan eller spandex slik at stoffet også trekker seg sammen etter å ha blitt strukket ut. Det er denne sammentrekkingen kalt elastikk som holder barnet tett inntil bæreren. Eldre, utvaskede sjal mister ofte elastikken og oppleves ikke som gode å bære i.

Noen elastiske sjal har stretch bare i bredden, kalt enveisstretch, og noen har både i lengden og i bredden, kalt toveisstretch. Forskjellen på sjal med enveis- og toveisstretch er at et sjal med stretch i begge retninger gir plass for barnet i sjalet gjennom stretchen. Da begynner du gjerne med å ta på deg sjalet «stramt som en t-skjorte» før du putter barnet oppi. Sjal med stretch bare i bredden er avhengig av at du lager plass til barnet i lengden på sjalet før du putter barnet oppi. Sjal med toveisstretch har derfor et større «vindu» for hvor stramt sjalet kan være. For nybegynnere kan dette føles enklere å få til. Sjal med enveisstretch har et mindre vindu før det enten blir for stramt eller for løst.

Sjal med enveisstretch kan, når det knytes passe stramt, holde lenger opp i vekt enn et sjal med toveisstretch. Sjal med toveisstretch kan kjennes ut som det siger når barnet blir tyngre fordi vekten av barnet drar mer i stoffet som lettere gir seg siden det har stretch også på lengden.